Folkeaksjonen mot EU-medlemskap

Ledende politikere bidrar aktivt til å føre kontrollen med norske ressurser ut av landet ved å vedta en rekke lover som skal åpne for slike muligheter. Vi kunne kalle det et langsomt statskupp, skriver Per-Aslak Ertresvåg. Det er ingen risikofylt gjetning at om bare ti år er det mer enn 50 prosent sjanse for at Norge har opphørt å eksistere som selvstendig stat. Hvis ikke dagens ledende politikere, mot formodning, skulle våkne.

Mahbub ul Haq, tidligere finansminister, direktør i Verdensbanken og leder for UNDPs første Human Development Report, sa
en gang at det i våre dager uteksamineres økonomer som ikke har oppfattet forskjellen mellom realkapital og penger. Heller ikke for alle folkevalgte er skillet tydelig nok.

Forskjellen er grunnleggende. Tilfeldigvis sitter Norge i dag med en stor realkapital; fiskerikdommer, skoger, mineraler, vann, energi - dessuten et betydelig oljefond, altså også papirpenger. Et slikt fond kan forsvinne over natten, for eksempel dersom dollaren kollapser. Inntreffer det, vil kun minnet om et oljefond være tilbake. Skogene. drikkevannet, kraftnettet og kraftstasjonene er derimot vår sanne rikdom. De er nesten evigvarende ressurser og kan ikke flyttes på.

Likevel, 100 prosent sikre er heller ikke de. De kan kjøpes opp! Blir eierskapet og dermed kontrollen liggende utenfor landet, hjelper det ikke at kraftstasjon og forsyningsnett
fysisk befinner seg i Hordaland eller Sogn og Fjordane. Med eierskap og kontroll over realkapitalen i et land kan landet styres. Det er eierskapet til denne avgjørende realkapitalen. arvesølvet, som er under avvikling.
Det skjer ikke av seg selv. Ledende politikere bidrar aktivt til å føre kontrollen med norske ressurser ut av landet ved å vedta en rekke lover som skal åpne for slike muligheter. Vi kunne kalle det et langsomt statskupp, gjennomført i smug.

Mister kontroll

Den nye vannressursloven ble vedtatt I Stortinget i 2001 - mot bare én stemme - Kystpartiets! Loven tillater salg av vannverkene våre til utlandet. Den nye mineralloven endrer på drastisk vis utlendingers muligheter til å overta disposisjonen av norske fjellområder. Den nye havbeiteloven åpner for gi utlendinger herredømmet over kysten. Oppdrettsloven gjør at opp drettskonsesjoner lett havner i utlandet. En lang rekke ledende norske foretak er i tur og orden forsvunnet fra norsk jord, delvis takket være en næringsminister som nærmest har satt sin ære i å subsidiere utflagging av bedrifter. Deler av pressen forteller ofte med hån hvor uinteressante og glansløse statseide bedrifter som Telenor, Statoil, Norsk Hydro er - trass i at internasjonale investorer sikler etter å få overta dem. Likevel, disse bedriftene er ennå i norsk eie, men bare så lenge staten vil.

Brasil og Argentina var for 30 år siden land i blomstring. De ble sagt å ha henholdsvis verdens femte og åttende største økonomi. Landene er fortsatt enormt rike, Likevel er begge på fattigkassa. Årsaken er at politikerne der lot realverdiene, samt infrastrukturen, bli kjøpt opp av amerikanere, spanjoler, portugisere, franskmenn. Argentinerne og brasilianerne fikk papirpenger i stedet, som forsvant.

Noen nordmenn vil, med vanlig godtroenhet, si at "slikt kan ikke hende her". Nettopp dette hender. Et langsomt statskupp.
Men hvordan, og hvorfor? Svaret er at flere av dagens sentrale politikere reservasjonsløst har latt seg indoktrinere til å tro på et dogme: at markedet kan styre bedre enn politikernes reguleringer.

Dollar på jakt

Markedets betydning skal ikke undervurderes. Men hvis man forvandler en elementær historisk erfaring til et dogme, blir situasjonen en annen.

Da beveger man seg inn i religionens sfære. New Zealand var et høyt utviklet land, geografisk og samfunnsmessig ikke så ulikt Norge. Også der fikk det religiøse dogmet slå rot, Resultatet kom raskt. Landet eies i dag av japanere og amerikanere, Etter hvert våkner politikerne, og nå undersøker de mulighetene for å renasjonalisere noe av det som er tapt. Politikere kan sove, men penger sover aldri!

Der er to ting som ytterligere avdekker norske politikeres mangel på virkelighetsforståelse. Først dette: at et enormt overskudd av hjemløse dollar flyter rundt om i verden på desperat leting etter investeringsobjekter, altså realverdier, først og fremst energi- og vannressurser, produktiv skog, mineralleier. fiskeressurser, et cetera (Newsweek, 18.8.03). Med andre ord en ren opplisting av hva Norge ennå er nokså rik på. I denne situasjonen er det at et flertall på Stortinget ønsker å holde utsalg på våre unike, felles. oppsparte realverdier.

Dertil kommer at antagelig mesteparten av kapitalen som hvileløst strømmer omkring på jakt etter bytte, er fordekte mafiapenger. Legal kapital lar seg ikke lenger skille fra mafiaens kapital. Skillet eksisterer ikke ifølge mangeårig sjef for FNs kontor for bekjempelse av kriminalitet, Pino Arlacehi (Dagbladet 6.1.01).

Fra 1992 til 1996 mottok Russland 60 milliarder dollar som lån fra utlandet. I samme tidsrom forsvant hele beløpet! Ingen kunne redegjøre for hvor pengene var blitt av! Så effektivt opererer den internasjonale mafia. Amerikanske Federal Reserve anslo allerede for flere år siden mafiaens svindel i USA til 100 milliarder dollar - årlig - alene innen informatikk! Man kan kjøpe seg lojalitet mange steder i verden med slike beløp til disposisjon.

Blåøyde og sårbare

Vår blåøyde uvitenhet gjør oss sårbare. Det finnes knapt den internasjonale bank eller det flernasjonale storforetak som er fri fra samrøre med den internasjonale mafia. Stordrift og kriminalitet er intimt knyttet sammen. Mafiapenger og mafiainteresser betyr mafiametoder: hensynsløshet, korrupsjon, drap. Å tilby bredt eierskap i våre ressurser til utenlandske foretak er å leke med ilden. Sagt mer direkte: Det er å invitere mafiaen velkommen. Med en gapskratt vil de slå kloa i verdier som flere norske generasjoner har slitt for å sikre sine etterkommere.

Her er en spådom som lar seg verifisere og som vil bekrefte
hva som er på gang: I høst kommer innstillingen fra utvalget Regjeringen oppnevnte for å foreslå endringer i vår gamle konsesjonslov, en av de mest fremsynte og viktige lovverk skapt av denne nasjonen.

Utvalget har 12 medlemmer, hver enkelt plukket ut med omhu. Merk: I innstillingen vil flertallet, kanskje åtte av tolv, foreslå at konsesjonslovene endres så de nasjonale sikkerhetsgarantiene fjernes! Slik regjeres vi. Mafiaen, spekulantene og finansbaronene gleder seg og pusser allerede champagneglassene.

Neste ar er det meningen at nordmenn skal heve sine glass for å feire våre 100 år som selvstendig nasjon. La oss gjøre det! Noen senere jubalon blir det ikke snakk om. Med friskt mot går vi inn i trellens dype søvn. Den er selvforskyldt og kan vare i langt mer enn 400 år.